Vi får håpe ingen virkelig brukte SAS-kartet!

Kartet stod på trykk i Scandinavian Traveller som er SAS sitt magasin for «the modern traveler». Artikkelen handlet om fem flotte fotturer i Norge. Å være en moderne reisende betyr kanskje at det ikke er så nøye med hvor en egentlig er, og poenget er understreket ved at bildet av Galdhøpiggen i virkeligheten viser Juvvatnet og et annet fjell. Til SAS forsvar skal det sies at kart-feilene er rettet i artikkelen som ligger på Internett.

Aha, Preikestolen ligger i Sunnhordland ja, Romsdalseggen øverst
i Sirdal, Kjerag i Romsdalen javel. Da er det vel bare å legge
ut på tur! Fra Scandinavian Traveler høsten 2016.

Går det an å bli for forsiktig med farger og kontrast?

 

Det er en kartografisk grunnregel at en må være forsiktig med bruk av sterke farger i kart, og spesielt når det er snakk om store flater. Det er lette å finne eksempler på kart som er ødelagt av at fargene skriker så høyt mot deg at det første du får lyst til å gjøre er å se på noe helt annet. Men går det an å gå for langt i den andre retningen også? Kan fargebruken bli så lett, diskret og hviskende at kartet blir uinteressant?

Kartiskolen.no er laget for bruk i skolen. Jeg skal være den første til å si at det er bra at det kontinuerlig blir arbeidet for å lage karttjenester som er enkle å bruke og som gir tilgang til mye forskjellig informasjon. Jeg skjønner også at det kan være et ønske at det topografiske kartet ser likedan ut hele tiden og kan fungere både som topografisk kart og som bakgrunnskart for annen tematisk informasjon. Det har vært et problem i flere karttjenester på Internett at tematisk informasjon knapt er synlig fordi bakgrunnskartet er for dominerende.

Men jeg mener at i dette kartet har pendelen svingt for langt i den andre retningen. Kartet er for kjedelig å se på, det er for lite kontrast og glede. Jeg husker selv hvordan jeg som barn kunne drømme meg bort i kart som med fargebruk og visuell spenst lokket meg til eventyr og fjerne steder. Grå hus, grå stedsnavn, grønne elver og bekker, og vegetasjon og bebyggelse i duse pasteller i grenselandet mot grått derimot, det tror jeg ikke klarer å fange nysgjerrighet og lokke nye generasjoner av unger inn i kartet.

Pangea

Slik var verden for lenge siden, i perioden etter at Sør-Sudan ble selvstendig men før Brexit.

Kart 5 på https://bortebest.no/kule-kart/.

Slik kan en også se det!

Utsagnet om at Trøndelag er en av verdens rikeste regioner fordi folk her ikke bruker penger på klær (skulle nesten tro at forfatterne har vær her) kan jeg ikke være med på, fordi det bryter med alt jeg har lært om samfunnsøkonomi til nå. Ellers mange interessante observasjoner som sjelden kommer fram i kart. Fra The Onion: Our Dumb World Atlas of the Planet Earth.

Innerdalstårnet II – Hvordan kan et fjell som kaster skygge fra to fjelltopper bare ha én topp?

Etter å ha spekulert en del over forrige post, Innerdalstårnet I, tok jeg en titt på Innerdalstårnet i Norge i bilder. Der er det tydelig at høydemodellen som ortofotoet er drapert over er feil. Fjellet kaster nemlig tre skygger over Innerdalen, en fra Lilletårnet, en fra Innerdalstårnet og en fra Tårnfjellet, mens ortofotoet er drapert over en høydemodell med bare to topper. Og det er vel fra dette at problemet med høydekurvene som jeg diskuterte i forrige post, også stammer. I stor målestokk er det ikke brukt høydekurver fra databasen med høydekurver tilpasset målestok 1:50000. Det er derimot skrevet ut høydekurver med grunnlag i Kartverkets digitale terrengmodell, og når terrengmodellen er feil blir også høydekurvene feil, og 3D-visualiseringen i Norge i bilder blir selvsagt også feil.    

Hvor er fjelltoppen som kaster den tredje skyggen over Innerdalen? I hvert
fall ikke i Kartverkets høydedatabase.

Innerdalstårnet I – Hvordan kan det bli så store forskjeller mellom rasterkart og vektorkart?

Jeg er ikke i tvil om hvilket av de to kartene som best representerer virkeligheten – jeg var nemlig i Innerdalen i helga. Der var det mange fjell, men ikke alle fjellene var med i kartet. Det nederste kartet er det beste, for der er det synlig at det eksisterer et fjell som er 1344 meter høyt og som heter Lilletårnet. I det første kartet er dette fjellet borte.

Hvordan kan det skje at to kart som viser det samme området  kan bli så forskjellige? Det første er basert på det siste av vektordata som finnes i Kartverkets databaser. Det andre er basert på Kartverkets rasterdatabase som jeg trodde var laget med grunnlag i samme dataforvalters vektordata, altså første kart. Begge kartene er å finne i karttjenesten norgeskart.no.

Lilletårnet og Innerdalstårnet.

Kart uten Lilletårnet.

Kart med Lilletårnet.

Det må da være måte på!

Norge er ikke så stort! Valg av projeksjon er et tilbakevendende tema i sammenheng med kart. I dette kartet er det brukt en projeksjon som gjør Norge så stort og langt at det hadde nådd langt ned i Afrika hvis vi hadde dreid det rundt med Lindesnes som fast punkt. Det er rett og slett i drøyeste laget tatt i betraktning av at kartet er et læremiddel som ligger ute i nett-tjenesten Digitale læremidler for videregående opplæring.