Det er en kartografisk grunnregel at en må være forsiktig med bruk av sterke farger i kart, og spesielt når det er snakk om store flater. Det er lette å finne eksempler på kart som er ødelagt av at fargene skriker så høyt mot deg at det første du får lyst til å gjøre er å se på noe helt annet. Men går det an å gå for langt i den andre retningen også? Kan fargebruken bli så lett, diskret og hviskende at kartet blir uinteressant?
Kartiskolen.no er laget for bruk i skolen. Jeg skal være den første til å si at det er bra at det kontinuerlig blir arbeidet for å lage karttjenester som er enkle å bruke og som gir tilgang til mye forskjellig informasjon. Jeg skjønner også at det kan være et ønske at det topografiske kartet ser likedan ut hele tiden og kan fungere både som topografisk kart og som bakgrunnskart for annen tematisk informasjon. Det har vært et problem i flere karttjenester på Internett at tematisk informasjon knapt er synlig fordi bakgrunnskartet er for dominerende.
Men jeg mener at i dette kartet har pendelen svingt for langt i den andre retningen. Kartet er for kjedelig å se på, det er for lite kontrast og glede. Jeg husker selv hvordan jeg som barn kunne drømme meg bort i kart som med fargebruk og visuell spenst lokket meg til eventyr og fjerne steder. Grå hus, grå stedsnavn, grønne elver og bekker, og vegetasjon og bebyggelse i duse pasteller i grenselandet mot grått derimot, det tror jeg ikke klarer å fange nysgjerrighet og lokke nye generasjoner av unger inn i kartet.
